Samferdsel i Oppland

Jernbanetrafikk

Jernbanen revolusjonerte samferdselen da den for alvor kom til Oppland på begynnelsen av 1900-tallet. Reisetiden for både gods og personer ble betraktelig redusert etter overgangen fra hestetransport til jernbanetransport.

Raumabanen har en lang forhistorie. Allerede i 1874 ble det tegnet aksjer for å bygge jernbanestrekningen, men Stortinget sa nei. Det ble gjort et nytt forsøk i 1890, men Bergensbanen ble vurdert som et viktigere prosjekt. Først i 1908 ble banen tatt inn i jernbaneplanen og det ble bevilget penger i 1911.

Det første arbeidslaget startet ved Jora bru i 1912. Elva Jora er en sideelv til Gudbrandsdalslågen og elva har gravd seg dypt ned i fjellet og dannet en mektig kløft der brua krysser elva. Brua er den lengst av banens 4 steinhvelbruer og den nest største i Norges jernbanenett. Den har et spenn på 54 meter og en lengde på 85 meter. Brua sto ferdig i 1918 og i 1921 ble strekningen fra Dombås til Bjorli åpnet. Tre år senere, 29. november 1924 ble hele banen frem til Åndalsnes høytidlig åpnet av kong Haakon VII.

Opprinnelig hadde jernbanestrekningen 11 stasjoner, med godshus og priveter (utedoer), men i dag er stasjonsbygningene ved Lesjaskog og Flatmark (Møre- og Romsdal) revet og ved Bottheim er det kun godshuset som er bevart. I tillegg hadde strekningen flere holdeplasser som ikke er i bruk lengre.

Her finner du kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.

Vis Raumabanen i et større kart