Støls- og seterfergene
Det er ikke bare rutebåter som må kunne regnes som samferdselsmidler til vanns. Også båt- og fergetrafikken som gikk uten faste ruter har vært viktige for transport av både folk og dyr i Oppland. Dette gjaldt særlig de gårdene som lå sånn til at de måtte frakt dyr over en fjord eller innsjø for å komme på stølen eller setra tidlig på sommeren – og tilbake til bygda utpå høsten.
I Einangsundet i Slidre er fjorden bare 150 m bred, og her har det vært transport av budskap over fjorden i lange tider. Tidlig ble det laget flåter av sammenbundne tømmerstokker som ble rodd over sundet. Senere, rundt 1890 fikk folket ved Einangsundet tak i ei brukt ferge som var i bruk i omkring 10 år. I 1899 tok kommunen initiativ til å få bygd ei ny ferge. Den nye ferga kunne ta 10-12 dyr i en vending, men også denne måtte ros fram og tilbake over sundet.
Den neste ferga over Einangsundet ble bygd i 1929, da ferga fra 1899 var så skrøpelig at det igjen var behov for en ny. Den nye ferga ble imidlertid for tung til å kunne ros over sundet, og det ble satt opp en tjukk stålwire som holdt ferga på plass, samtidig som man hadde en ”drager” til å skyve seg sjøl bortover wieren, som igjen sørget for å få ferga til å følge med.
I slutten av 1930-årene ble det testamentert en stor sum penger fra en lokal mann. Pengene var øremerket en bru over Einangsundet – men på grunn av krigen og gjennoppbyggingen etter krigen skulle ikke brua stå ferdig før i 1963 – Bjørnebroen – oppkalt etter mannen som testamenterte pengene.
Det er ikke bare over Einangsundet at det har vært fergetrafikk og dyretransport over vann i forbindelse med sommerens støls- og seterdrift. Mange steder i Oppland har hatt lignene ”sund” eller kryssningspunkter, hvor lokale fergemenn har sørget for befordring av både to- og firbeinte.
Her kan du finne kilder og litteratur brukt i denne artikkelen.
Kommentar nr. 1: Skrevet av Per Ottesen, 21.03.2011, 22:30:52