Litteratur om husmannsvesenet

I listen nedenfor er det henvist til korte artikler som handler om husmannen og husmannsforhold i din region. Dersom du ikke finner bøkene i skolens bibliotek, kan du henvende deg til et arkiv eller museum nær deg.

Litteratur som omhandler Hadeland
Fra Årbok for Hadeland, ulike årganger:

  • Ballangrud, Olaf: Husmannsplasser og -stuer i V. Lunner. 1977. S. 127 - 129.
  • Brokerud, Martin: Husmannsplassen Heiermyra i Nordre Oppdalen. 2002. S. 42-45.
  • Brokerud, Martin: Fire husmannsplasser under Bråstad. 1998. S. 62-69.
  • Brokerud, Martin: Høgdabakken og husmann Ole Kristensen. Om en nedlagt husmannsplass under Hval i Gran. 1991. S. 47 - 5 I.
  • Eeg, Klara. Nedlagte plasser omkring Sløvika. 1974. S. 96.
  • Frøslie, Arne: Husmannskontrakter på Markerud ved Roa rundt århundreskiftet. 1978.S. 63 - 66. 
  • Hammerud, Lise. En husmannsplass og folka der. 1970. S. 108 - 110.
  • Hvamstad, Per: Husmannen og husmannskontrakta. 1971 S. 82-93
  • Lien, Ansgar: Gamle plasser i Lynnebakka i Gran. 1988. S. 108 - 109.
  • Lien, Ansgar: Fra en nedlagt husmannsgrend. 1969. S. 113 - 119.
  • Lysgaard, Sverre: Et besøk i minnenes verden. 1993. S. 115-117.
  • Lysgaard, Sverre: Husmannsstua og livet der. 1976. S. 4 - 10.
  • Lysgaard, Sverre: På gjengrodde stier. 1975. S. 42 - 43.
  • Lysgaard, Sverre: En alminnelig dag på en husmannsplass i 1880-åra. 1974. S. 82 - 85.
  • Lysgaard, Sverre: På gjengrodde stier. 1971. S. 112 - 115.
  • Lysgaard, Sverre: På gjengrodde stier. 1970. S. 18 - 21.
  • Lysgaard, Sverre: Husmannsplasser under Velo. 1969. S. 79 - 85.
  • Mathisen, Stein: Tosobråtan, en husmannsplass i Jevnaker. 1975. S. 58 - 59.
  • Mjør, Sigv.: Husmannskårene sluttet omkring 1920. 1971. S. 24 - 30.
  • Næss, Ole A.: Husmannsplasser i Julibakka. Der Julistadir lå -før Svartedauen. 1978. S. 113 - 119.
  • Ohren, Peder: Peder Ohrens erindringer om 1860-åra (3). 1998. S. 14-18.
  • Årbok for Hadeland 1993: Festeseddel på plassen Kvernhusbråten under Bjellum i Jevnaker fra 1840. S. 19-20.


Litteratur som omhandler Land

  • Landingen 1977, side 64, ”Strypen- Kverndalskroken” av Nils Ruud
  • Landingen 1982, side 87. ”Thranebevegelsen i Land” av Arvid Sandaker. 11 sider.
  • Landingen 1983, side 14. ”Et hundreårsminne” ved Kari Nordal. Side 88. ”Hvordan var forholdet mellom gardeier og husmann?” av Kari Nordal.
  • Landingen 1988, side27. ”Stolmakerne i Askvikenga” av Terje Nordraak. Side 60. ”En husmannskontrakt” ved Arvid Sandaker. Side 110. diktet ”Til en oldefar jeg ikke kjente” av Arvid Sandaker.
  • Landingen 1989, side12. ”Om nedlagte husmannsbruk på Vest-Torpa – og litt til”. Av Ivar Engeli. Side 15. ”Fra husmannens historie” av Odd Lundby. Side 17 ”Litt om rokkesvarva`n i Rødaurbakken” av Terje Nordraak
  • Landingen 1993, side 31. ”Nedlagte husmannsbruk og boplasser på Nordre vest-Torpa” av Kristian Stadsvoll. Side 34, dikt ”Den gamle grå stua” av Mary Kristine Bakken. Side37. ”Halvøy i Randsfjorden med historisk sus” av Terje Nordraak. 
  • Landingen 1997, side 50. ”Husmannskontrakt” ved Andreas Eid, fra garden Nordberg i Hov. Side 127 ”Husmannsplassene Helgerud og Tolrud i Nord Torpa”. av Kristen Strømsjordet.
  • Landingen 1998, side 12. ”Treskjærer-kunstneren i Torpa, Johan Berget” av Nils Frøisland. Side 37. “Martin O. Nyseth f. 1867-d. 1962”. av Synnøve Ødegaard. (husmannsplassen Nyseth under Rødnes. Side 74. ”En barnefødsel i Torpa 1884” 
  • Landingen 1999, side36. ”Husmannsplasser i Kronborgmarka” av Birger Olsen.
  • Landingen 2000, side 63. ”Gamle nedlagte husmannsplasser under Felde og folk som bodde der” av Magnar Rustestuen. Side 80. ”Ælj-Hans og familien hans” av Terje Nordraak.

Litteratur som omhandler Gjøvik

  • Gjestrum, John Aage Landskapet på vestsida av Mjøsa. S. 17-19 og s. 79-87.
  • Herberg, Bjørn (red.) Husmannsfolk. Birid-Blad, tidsskrift for lokalhistorie, spesialnummer, nr. 18/1998. 
  • Biri-Snertingdal Bygdebok bd. I, s. 247. 
  • Lauvdal, T. (red.) Gardssamfunnet. 3. Husmennene. Biri-Snertingdal Bygdebok bd. III (1954), s. 23-24.
  • Lauvdal, T. Selskap blant husmanns- og arbeiderklassen. Vardal Bygdebok bd. II (1930), s. 92-93.
  • Lauvdal, T. Husmannsvesenet i Vardal. Vardal Bygdebok bd. IV (1933), s. 220-236.

Årbok for Gjøvik – Tverrdalene:

  • Eike, Christine ”Hoffsbakkenstua” på Eiktunet. Nr. 7, 1900, s. 52-56.
  • Svendsen, Bottolf Svartåsen, gnr. 43 i Vardal, Gjøvik kommune. Nr. 5, 1987, s. 117-118.



Litteratur som omhandler Toten

  • Bjørseth, Jens Rolihagen – fra husmann til sjøleier. Toten og banken (2004), s. 15-21.
  • Gjestrum, John Aage Landskapet på vestsida av Mjøsa. s. 17-19 og s. 79-87.
  • Langedal, Erik Fra ødegård til industrisamfunn – Raufoss før 1905. s. 17-24.
  • Prestesæter, Pål (1998) Husmannskontrakter og lovregulering. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 3/1998. ISSN 0803-2106 (kontrakter fra Toten)
  • (red.) Totens Bygdebok bd. III (1968) Husmenn, s. 107-127.
  • Ødegaard, Svein-Erik Totens Bygdebok bd. IV (1984).
  • Ødegaard Svein-Erik, Austarheim Hilde M. Larsen, Bækkelund Bjørn Totens Bygdebok bd. V (1998).  

TOTN Tidsskrift for Toten Historielag/Årbok for Toten økomuseum og historielag:

  • Bråthen, Terje A:K: Hensvold Photographer. Husmannsgutten som ble bygdefotograf – bilder fra Toten Museums billedarkiv. 1980, s. 110-116.
  • Gihle, Pål Da amtmannsgarden Stenberg var husmannsplass, Totens eldste husmannskontrakt fra 1747. 1980, s. 138.
  • Gjestrum, John Aage Husmannsstugu i Totenvika blir bevart. 1978, s. 423.
  • Gjestrum, John Aage ”Taarene randt ned efter kindene paa hannem”. Om husmann og bonde på Toten 1712. 1986, s. 63-64.  
  • Kildal, Sigmund Jordhytte i V. Toten. Jordhytta og husmannsplassen Sandbakken under Drager. 1979, s. 106-109.
  • Olstad, Magne n’Even Husmann. 1978, s. 418-419.
  • Prestesæter, Pål Husmannskontrakten og dens rettslige regulering. 1999, s.11-53
  • Sandbakken, Julie Jeg satt igjen med 10 barn, og det var ofte vanskelig å skaffe mat og klær til dem alle. 1983, s. 60-65. 
  • Smedsrud, Torbjørn Om Håkon Johannessen Petershagen. 1997, s. 14-17.
  • Ødegaard, Svein-Erik Gamle plassbygninger. Husa på husmannsplasser, småbruk og tomter i Balke sogn fra tida før ca. 1900. 1981, s. 100-117.
  • Ødegaard, Svein-Erik Var husmannen på Toten egentlig ”bygselshusmann”? 1986, s. 58-62.

 

Litteratur som omhandler Gudbrandsdalen:
Årbok for Gudbrandsdalen

  • Bakke, J. Bestefar var husmann. 1947, side 79
  • Breivegen, O. Var grenda så grå? 1967, side 35
  • Engen, A. Husmannsguten frå Dovre som dekorerte kongens slott. 2001, side 55
  • Haugstad, J. Gullmoen – Nordrumslykkja – Stigen – Vandring og Utvandring –. 1998, side 104
  • Heringstad, S. Ein gamal Bjølstadhusmann fortel. 1981, side 149   
  • Hole, O. og Høgåsen, M. Husmenn og prest i strid på Lom. 1948, side
  • Hvamstad, P. Thrane-bevegelsen i Gudbrandsdalen. 1971, side
  • Høgåsen, S. Dagboksamling frå Lesja 1820-1859. 1983, side
  • Jacobsen, K. Kriminalbetjent i Kristiania, Hans Olsen Grosberg. 1998, side 145
  • Jacobsen, K. Tverrbygda i Nord-Fron 1870. 1998, side 150
  • Larsen, E. Da husmennene i Ø. Gausdal reiste bust. 1973, side 136
  • Ranheim, B. Bjørnstjerne Bjørnson, Husmannskona og legane. 2003, side 49
  • Skotte, O. Husmenn på Lesjaskog. 1983, side 189 
  • Steinbakke, T. Minne om husmannsfolk i Skjåk. 1954, side 132
  • Strangstad, Halvor. Lasse Olsen Fagerlidalen. 1986, side 150
  • Torgersrud, O. A. To husmannskontrakter, 1845 og 1876. 1970, side 152

Dovre:

  • Dovrebygde. Dovre historielag
  • Nord, Ola der. Husmannenes daglegliv?. 1987, side 16
  • Simenstad, R. Jettskjellen – en nedlagt husmannsplass. 1997, side 55
  • Vigerust, J. G. Husmannsplassar under Vigerust. 1997, side 70, 
  • Siste husmann i søre Snekkerlien. Hans H. Vangen Snekkerli. 1997, side 73
  •  Siste husmann i nørdre Snekkerlien. Erik J. Snedkerlien 1866-1953, 1997,  side 76


Fron:

  • Øvrelid, R. (1987) Historia om Fron fram til 1940. Fron Historielag; Husmenn, side 160 Husmenn uten jord, side 182
  • Jacobsen, K. Tverrbygda i Nord-Fron 1870. 1998, side 150

Fronsbygdin

  • Gjersøe, H. A. W. og Skurdal, E. (2003) Ole Johannesen – askeladden frå Baukholsgrenda.
  • Fronsbygdin 2003. ISBN 82-991257-2-3. Husmannsguten Ole Johannesen frå Baukholsgrenda reiste til Oslo og tente seg rik på å handle med filler og bein. Dotter hans gifta seg med ein italiensk adelsmann.
  • Åsmundstad, P. (2004) ”Opptegnelser til Fornøielse” Fronsbygdin 2004. ISBN 82-991257-3-1. Side 90-92 diverse informasjon knyttet til husmannsvesenet

Gausdal:

  • Kankrud, J. (1959). Eventyret om Husmannsgutten fra Østre Gausdal som ble millionær i Amerika og Noen livshendinger omkring forfatterens liv 1878-1958. .

Gausdalsminner

  • Bø, K. Nedlagte bruk og boplasser i Bødal. Nr. 2, side 64
  •  Et omvendt Amerikabrev. Nr. 4, side 56
  • Syver Melhus trakk selv ut tennene med gjerdtang. Nr. 1, side 24


Lillehammer:

  • Husmannsplasser i Fåberg (bind 1). Fåberg Historielag, Lillehammer. 2003, Thorsrud a.s., Lokalhistorisk Forlag. ISBN 82-90385-56-0

Fåberg og Lillehammer

  • Jakobsen, M. Hagebakken var fattigslig, men livets trygghet for oss. Nr. 1, side 25
  • Lie, G. Barndomsminner fra et husmannsbruk. Nr. 8, side 35
  • Mathisen, O. M. Fra Paulsrud til Westby via Christiania. Nr. 7, side 72
  • Pedersen, J. V. L. Alvor og lek under trange kår. Nr. 1, side 73
  • Rønningen, O. H. Det lokkende landet sett fra Rudsbygd. Nr. 7, side 147
  • Voldbakken, M. Arbeidsoppgavene i husmannstiden. Nr. 4, side 71
  • Voldbakken, M. Slektens gang på Voldbakken. Nr. 4, side 76
  • Smestad, A, De gamle på husmannsplassene. Nr. 6, side 48


Lom:

  • Kolden, J. (2000). Bygdabok for Lom 1 . Gards- og ættesoge for Vårdal. Lesja. Utgjeve av Lom kommune. Snøhetta forlag a.s. ISBN 82-995656-2-6
  • Kolden, J. (2002). Bygdabok for Lom 2. Gards- og ættesoge for Lii, Staurustgrendi og Strondi. Utgjeve av Lom kommune. Lesja, Snøhetta forlag a.s, ISBN 82-995656-3-4

Ringebu:

  • Hage H. og Myhre O. B. (1998). Myre i Fåvang. (side 64 Husmannslasser og bruk under Myregardene). Dale-Gudbrands Trykkeri a.s. ISBN 82-7275-099-6
  • Hovdhaugen, E. (1976). Bygda vår. Lokalhistorie for Ringebu. Ringebu historielag. ISBN 82-990 451-1-8

Husmannstida, side 158
Utvandringa, side 149

  • Hovdhaugen, E. (1993) Frå det gamle arbeidsliv. Ringebu Historielag. ISBN 82-990451-4-2
  • Kristiansen, O. (1996) «Gjennom gråe grenders kav». Husmannsbruket Guttuhaugen. Lillehammer. Dølaringen boklag. ISBN 82-90072-67-8 
  • (1996) Nedlagde heimar i Ringebu – og folket som budde der. Otta: Ringebu Historielag ISBN 82-990451-8-5
  • Raubakken, E. (1995) Kolstadroa. Frå husmannskår til velstandsår. Eige forlag. Hemgrenda. Ringebu historielag
  • Hovdhaugen, E. Busettingshistoria for Venabygd (Husmannstida s. 17-19, Utvandringa s. 23). Hemgrenda 1988
  • Hovdhaugen, E. Fôring av dyr for andre. Hemgrenda 1980, side 42 (Nb! Vise)
  • Jøingsli, R. Mari E. Solfritt. (Handler om Mari som tilbrakte store deler av sitt liv på husmannsplassen Solfritt). Hemgrenda 2004, side 122. ISBN 82-91896-07-0
  • Kampen H. H. Fra husmann til sjøleier. Hemgrenda 2003, side 49
  • Aarnes, A. Husmannsguten frå Fåvang som gjorde lykke i Vest-Telemark. Side 110, Hemgrenda 1996

Sel:

  • Prestgard, S. (1992) Heidal. Den store utvandringa. (1. opplag). Heidalturist


Skjåk:

  • Hosar, H. P. (1998) Skjåk bygdebok. Historia 1798-1914. Skjåk kommune ISBN 82-993371-4-3

Samfunnsendring mellom to folketeljingar: Kva var likt og kva skilde i 1801 og 1865? Side 103

Husmannsvesenet på sitt høgste. Side 111-116

Kvar vart plassfolket av? Side 266

Kvelds-seto. Skjåk historielag

Attlagd gard. 1993, side 44

Amerikavise. Af pastor Torekveen. 1995, side 20

Vågå:

  • Storvik, K. B. (1999) Draumen om eit bedre liv.  

Øyer:

  • Ile, T. (1958) Bygdabok for Øyer, bind I.  Øyer Bygdebok-nemnd Husmannsstellet, side 327
  • og ingen kom att. Nedlagte boplasser i Øyer og Tretten. Øyer og Tretten Historielag 1987. ISBN 82-7275-042-2

I gamle fotefar. Øyer og Tretten historielag

  • Kramprud, M. Lasse Olsen Fagerlidalen. (Første gudbrandsdøl sammen med sønnen som slo seg ned i Målselv). I gamle fotefar 1988, side 67
 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.