Husmannens plikter

Husmenn på Rogneby: 1. Peder Anton Lauritsen Gaarderhagen, f. 9. mars 1875, d. 24. oktober 1961. 2. Bernt Martinsen Møllerhaugen, f. 11. april 1882, d. 27. desember 1952. Bildet er tatt før 1950. Bildet er tatt på Rogneby i Ø. Toten før 1950. (Fotograf: Ukjent. Foto: Mjøsmuseet, R 90/031/06)Husmannskontraktene gir oss viktig kunnskap om hvilke forhold husmannen skulle leve under. I kontrakten står blant annet hvilke plikter husmannen har ovenfor bonden.

Plassavgift

Alle husmenn måtte betale en årlig avgift for plassen. Denne kunne betales i penger, i arbeid eller i en kombinasjon av disse. Størrelsen på avgiften varierer mye, men kunne ligge rundt 10-15 spesidaler. Der avgiften ble betalt i arbeid kunne dette tilsvare 5-7 uker.

Arbeidsplikt

Det er arbeidsplikten som kjennetegner husmannsvesenet. Plassavgiften skulle ofte betales gjennom arbeid, en ordning som sikret gården verdifull arbeidskraft. Utover dette var det vanlig at avtalene inneholdt krav om såkalt uavgrenset arbeidsplikt. Det vil si at bonden kunne pålegge husmannen å arbeide på gården mer enn det plassavgiften krevde. For dette arbeidet mottok husmannen lønn. Arbeidsplikten gjaldt ofte også for husmannens kone og barn.

Føderåd

I kontraktene kan det være krav om forsørgelse av foreldre eller andre slektninger, for eksempel en bror. Dette var en ordning som blant annet skulle hindre at de kom inn under fattigvesenet.

Andre plikter

Kontraktene inneholdt også en rekke andre plikter og krav som husmannen måtte forholde seg til. I første rekke var det krav som omhandler plassen: Hus, gjerder og jorden skulle holdes ved like. Herunder lå også ofte krav om at gjødsel fra plassen ikke måtte selges, men gå tilbake til jorda for å hindre at den ble utpint. Dersom husmannen kunne et håndverk pliktet han som regel å la det komme gården til gode. Kontraktene kunne også inneholde moralske krav, for eksempel skulle husmannen være høflig og lydig mot bonden, ikke beskjeftige seg med kortspill eller ha dansetilstelninger på plassen. Det var ofte forbud mot å ta inn innerster. Husmannen hadde også en moralsk plikt til å tyste på andre husmenn som brøt vilkårene.

 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.