Husmannen

Kristian og kona Inge Marie Korsvollhagen ca. 1925. De bodde på husmannsbruket Korsvollhagen som tilhørte Aslakrud i Kolbu. Husmannen hadde 1 ku, 1 gris og noen høner. Jordarealet var på ca. 5 mål (Foto: Mjøsmuseet, R79-025-06)Husmannen leide en plass, et lite gårdsbruk, som lå under en større gård og som opprinnelig var en del av gården. Der det ikke var et bruk tilgjengelig kunne bonden henvise til en tomt hvor husmannen selv måtte bryte opp ny jord og bygge husene. Det kunne ligge mange plasser under en gård, og størrelsen på plassene var vanligvis 6-10 mål.

Husmannen betalte en sum i året for leie av plassen. I tillegg var det arbeidsplikt på gården. Der det ble arbeidet utover pliktmengden, fikk husmannen igjen lønn i form av varer eller penger.

Vi skiller mellom husmenn med og uten jord. Husmenn uten jord var, sammen med innerster, de laveste på den sosiale rangstigen. Den jordløse husmannen leide hus uten tomt, og var avhengig av dagbasert arbeid for å livnære seg. Ofte måtte husmannsfamiliene søke fattighjelp for å klare seg. Mange av de jordløse husmennene livnærte seg også som omreisende håndverkere. Da var de borte fra plassen i lange perioder om gangen. Husmannskona og barna som ble igjen måtte da klare seg som best de kunne. Ofte ble barna sendt ut på let etter arbeid. Husmannskona gjorde ofte håndarbeid som hun kunne selge på gårdene.

Husmenn som leide en plass med jord var bedre stilt. Ofte hadde han beiterett til noen dyr og kunne til en viss grad livnære sin familie på det jorda og dyrene gav. Dårlig dyrkingsjord og små forhold gjorde imidlertid sitt til at disse også måtte slite for å få endene til å møtes. Håndverks- og husflidsvarer som man selv produserte gav dermed viktige ekstrainntekter også for de husmannsfamiliene som hadde egen jord. I stedet for et håndverk kunne husmennene også få inntekt fra annet arbeid, for eksempel skogsarbeid, jakt og kjøring. Mange husmenn ble kjent som dyktige folkekunstnere. Spesielt innen treskurd og dekormaling, men også som diktere. Flere fortellinger og viser omhandler husmannen.

 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.