Topplogo med navn for Husmenn i Oppland - arkivene forteller

Fotogalleri Hadeland og Land

Lihagen
Husmenn under Kompelien
Odden
Odden
Husmannsplassen Kvernerud
Kvernerud i Aust-Torpa ca. 1916

Kjerstistua i Jevnaker, 1981
Kjerstistua i Jevnaker, 1981
Kjerstistua i Jevnaker, 1981
Kjerstistua i Jevnaker, 1981
Plassen Olimbsbråten i Jevnaker
Husmannsfolket på Olimbsbråten

Plassen Kleggerud i Jevnaker
Kitilstua under Opperud i Jevnaker
Kitilstua under Opperud i Jevnaker
Bakken under Hauger i Jevnaker, 1980
Erik og Karen på plassen Bjøraltbråten i Lunner, 1930.
Plassen Kraagsrud i Lunner

Stua på plassen Bakken under Harestuødegarden, 1990.
Gamlehagen under Harestua
Plassen Bakkehaug under Grinaker i Gran, 1982
Plassen Lure under Klæstad i Gran, ca 1980.
Plassen Lure under Klæstad i Gran
Låve fra Lure under Klæstad

Øver Lere, 1983
Plassen Sør-Lere under Næs i Brandbu, ca 1930.
Husmannsplasser under gården Dvergsten i Gran.
Fjøs fra Kålabakken under Dvergsten
Fjøs fra Kålabakken under Dvergsten
Vikabraaten i Vestre Gran, 1980.

Grymyrbakken i Vestre Gran, ca 1940
Grymyrbakken
Nedre Kålabakken under gården Dvergsten i Gran
Dølestua under Bjørge i Gran, 1979
Sørmostua under Kløvstad, Gran
Anne og Torsten Hasledalen på plassen Lere i Brandbu

Ivistua under Røken, 1984
Forfall
Barn på trammen, ca. 1902
Elgjakt
Plassen Granli under Horgen
Håndarbeid

Skolebilde
Høyonn
Jaktbilde
Kua mi, jeg takker deg

Tilbake til galleriene

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.