Hagen under Roverud i Fåberg

Opplandsarkivet avd. Maihaugen A-00221 Husmannskontrakter, nr. 805 Hagen under Roverud i Fåberg 1862
Sør-Gudbrandsdal Pantebok 18 Tinglyst 20.3.1863.

No.17 Thinglæst Husmandscontact.

Fra Iver Larsen Røverud til Lars Kristensen og Kone, paa Pladsen Hagen, dateret 6te Marts 1862 – saal.:

Husmandscontract.
Underskrevne Gaardbruger Iver Larsen Røverud tilstaar herved at have overladt Husmanden Lars Kristensen paa hans og nuværende Kones Levetid den under min eiende Gaard Røverud beliggende Plads, Hagen kaldet, paa efternævnte Vilkaar:

1. Skal han af Pladsen svare i aarlg Afgift 5-fem- Speciedaler, saalænge hans Kones Forældre ere paa Pladsen, siden 6-sex Speciedalere aarlig;

2.  Skal han bruge Pladsen forsvarlig, dyrke den vel og ikke forringe den: Huse, Jorder eller Jordvei; Afgrøden maa ikke sælges eller bortføres og tillige den samlede Gjødsel altid at forblive paa Pladsen uden Betaling.

3.  Skal ovennævnte Husmand og tillige et Fruentimmer, naar forlanges, paa Gaarden eller dens Eiendeler forrette forsvarlig, hva Arbeide de der maatte blive anviste, hvorfor Husmanden nyder 8-otte-Skilling pr. Dag om Sommeren og 6-sex Skilling pr Dag om Vinteren. Fruentimmeret 4-fire Skilling for Sommer og Vinterdage det Arbeide paa Gaarden; for 1-een Mæling at slaa 12-tolv- Skilling; for 1- eet Maal at skjære 16.sexren- Skilling; hver Mæling beregnes til 12544 kv.Alen og hvert Maal til 2744 kv. Alen. Hindres Husmanden ved Sygdom eller andet fra selv at udføre sit Arbeide paa Gaarden, skal han være forpligtet til at skaffe en forsvarlig og duelig Karl i sit Sted.

4.  Ingen Hugst eller Hugning nyder han inden Gaardens Indhegning eller Gjerder.

5.  Skal han nyde Tømmer til Fornødenhed paa Pladsen, samt Brændeved af tørt Nedfald og Kvist, saalænge det findes. Alt efter Udvisning; ligeledes skal for Husmanden pløies og harves 4-fire- Maal paa Pladsen mod almindelig Betaling, naar beleiligst falder for Gaardbrugeren.

6.. Hvis Fæsteforbrydelse sker efter denne Contract eller efter Husmandslovens § 10. er Husmanden forpligtet til efter Udsigelse paa førstkommende 14de April at fraflytte Pladsen uden Lovmaal og Dom. Om Husmanden ønsker det kan han fraflytte Pladsen, naar han lovlig opsiger..

7.  Ved Fraflyttelse eller Dødsfald tilfalder Pladsen med alle paastaaende Huse Gaardbrugeren uden Erstatning til Husmanden eller hans Arvinger, da heri er taget Hensyn til de billige Vilkaar.
Anm: Til ovennævnte Plads høre Slaattelandet Gammelløkken, dog ikke Granskoven.

Roverud d 6te Marti 1862.
Iver L. Roverud.

Disse Vilkaar vedtages og underskrives af mig i 2de Vitterligheds,Vidners Overværelse og Bekræftelse.
Lars Kristensen m.p.P.

Til Vitterlighed:
G.M. Kalstad.
Mathias Torgersen m.p.P.

 
 
 

Arbeidsplikt

Arbeidsplikt har alle husmenn. Frem til 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Plikten er ofte en del av leien for plassen. I kontrakten som skrives mellom bonden og husmannen står hvor mye som er pliktarbeid på gården. I tillegg kan bonden kreve at husmannen jobber for ham i travle perioder. Dette arbeidet er da vanligvis betalt.

Faredag

Faredag (Flyttedag) Brukes ofte i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det er to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.

Favn

Favn er lengdemål som brukes i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.

Husmannskontrakt

Husmannskontrakt blir inngått mellom bonden og husmannen og beretter om hvilke plikter og rettigheter husmannen har. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men selv da var det mange som ikke inngikk skriftlige avtaler. En av grunnene kunne være at mange fortsatt ikke kunne skrive og lese. I tillegg var det ønskelig, men ikke noe absolutt krav, med tinglysning av kontrakten. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. Kontraktene kan ha forskjellige navn, så som fæstekontrakt og husmandsseddel. De tidligste benevnes ofte Fæste- eller Bygsel-Sedler.

Innerster

Innerster søker husrom på gården, eventuelt hos en husmann. De eier ikke annet enn det de går i og bor sjeldent på samme sted lenge om gangen. Mange levde av tigging og almisser.

Leilending

Leilending er en fri mann og har nokså lik status som bonden, men eier ikke jorden han driver selv. Han betaler leie for gården og har plikter (eks. vedlikeholdsplikt), men ikke arbeidsplikt. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.

Livstidsfeste

Livstidsfeste betyr at husmannen ikke kan sies opp fra plassen med mindre han bryter vilkårene i kontrakten. Dette ble en lovfestet rett med loven av 1851 for husmenn som selv hadde ryddet plassen. Retten gjaldt for husmannen og konen, ikke barna.

Mæling

Mæling er ofte brukt i forbindelse med angivelser av mengde som skal slås under innhøsting (slått). En mæling er ca. fem mål.

Matrikulert gård

Matrikulert gård er en gård som er ført inn i et offentlig register, som oftest med utgangspunkt i skattlegging av gårdene.

Industrialisering

Industrialisering kalles den prosessen hvor et samfunn gradvis går fra manuelt til automatisert og maskinelt arbeid. I Norge skjedde denne forandringen i annen halvdel av 1800-tallet. Mindre behov for menneskelig arbeidskraft i jordbruket førte til at arbeidere flyttet til byene og tok arbeid i de nye fabrikkanleggene. Mange utvandret også til Amerika.

Pengehusholdning

Pengehusholdning er i motsetning til naturalhushold, et økonomisk prinsipp hvor penger blir brukt til å handle med. Dette medfører også at samfunnene oftest ikke er selvforsynte, men basert på å handle med andre samfunn for å skaffe det man trenger.

Naturalhusholdning

Naturalhusholdning vil si at et samfunn selv produserer det som trengs for å opprettholdes. Slike samfunn er ofte basert på jordbruk, jakt og fiske. Byttehandel er da en mulighet for å skaffe seg ting man trenger men ikke selv produserer.