Betegnelsen husmann er kjent helt tilbake til middelalderen, men hadde da en annen betydning enn senere. Husmann, i vår betydning hører stort sett til i tida etter 1650.
En husmann leide en plass, et lite gårdsbruk, som lå under en gård og som opprinnelig hadde vært en del av gården.
Der det ikke var et bruk tilgjengelig kunne bonden henvise til en tomt hvor husmannen selv måtte bryte opp ny jord og bygge hus. Det kunne ligge mange plasser under en gård, men størrelsen på plassen kunne variere.
Husmannsfamilien hadde ofte strenge kår. I 1880-åra ble det gjort undersøkelser for å kartlegge forholdene. Her kan du lese utdrag fra en spørreundersøkelse gjort på Toten.
Vi skiller mellom husmenn med og uten jord. Husmenn uten jord var, sammen med innerster, de laveste på den sosiale rangstigen. Den jordløse husmannen leide bare et hus uten jord å dyrke, og var avhengig av dagarbeid for å livnære seg. Ofte måtte familien søke fattighjelp for å klare seg. Mange av de jordløse husmennene tok arbeid utenbygs og var borte fra plassen i lange perioder om gangen. Husmannskonen og barna som ble igjen måtte da livnære seg som best de kunne. Ofte ble barna sendt ut på tiggerferd eller på leting etter arbeid.
Husmannen som leide en plass med jord var bedre stilt. Han hadde jord å dyrke og beite til noen dyr, og kunne livnære sin familie på det som jorda og dyrene gav. Husmannskonen satt ofte med håndarbeid som kunne selges på gårdene. En kjærkommen ekstrainntekt for familien kunne være håndverks- og husflidsvarer som husmannen og kona selv produserte.
Arbeidsplikt på gården.
De fleste husmenn hadde arbeidsplikt på gården, enten begrenset arbeidsplikt som kunne være bestemt til så og så mange dager i onnene, eller ubegrenset arbeidsplikt, dvs. at de måtte stille til arbeid når husbonden ønsker det.
