Ordforklaringer
Enkelte ord og utrykk som brukes i teksten kan være vanskelig å forstå, ofte fordi det er faguttrykk eller begreper som ikke lenger er vanlige i bruk.
Arbeidsplikt hadde alle husmenn. Fram til ca. 1851 kunne hele husmannsfamilien ha arbeidsplikt på gården. Arbeidslikten var en del av leien for plassen. I kontrakten mellom bonden og husmannen var det bestemt hvor mye som var pliktarbeid på gården. I tillegg kunne bonden kreve at husmannen arbeidet for ham ut nover pliktarbeidet. Kontrakten fastsatte også hvilken lønn husmannen skulle ha, og dette ble trukket fra den årlige leien som husmannen skulle betale.
Faredag (Flyttedag) Ble ofte brukt i forbindelse med oppsigelse fra plassen. Det var to faredager i året, sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober.
Favn er lengdemål som ble brukt i forbindelse med vedhogst. En favn er ca. 1,8 meter.
Husmannskontrakt ble inngått mellom bonden og husmannen og bestemmer hvilke plikter og rettigheter husmannen hadde. Lovverket krevde skriftlig kontrakt, men likevel ble det ofte ikke inngått skriftlige kontrakter. Det var heller ikke noe kontrollapparat som så til at avtalene ble inngått skriftlig. I tillegg skulle kontrkten tinglyses. Men dette skjedde bare med et fåtall av kontraktene.
Kontraktene kunne ha forskjellige navn, som fæstekontrakt, bygselsseddel eller husmansseddel.
Innerster var folk som leide husrom på gården, eller hos en husmannsfamilie, og som kunne leve av dagarbeid. Det kunne og være folk som ble forsørget av fattigvesenet.
Leilending er en person som leier en matrikulert gård mot årlig leie(bygsel). Leilendingsvesenet forekommer der det er store jordeiere som eier flere gårder. Rettighetene hans er langt bedre enn husmannens.
Livstidsfeste. I de fleste husmannskontraktene ble det bestemt at husmannen kunne få bo på plassen så lenge han og kona levde så sant han ikke brøt vilkårene i kontrakten. Noen få husmenn fikk i kontrakten leie plassen på åremål.
Mæling er mål for et dagsverk i slåttonna.
