Om kildebruk
Kildekritikk er en vurdering av hvor pålitelig en kilde og de opplysninger kilden gir er. Dette er en vurdering som er viktig i forhold til bruk av alle kilder. Når en vurderer en kilde, er det viktig å tenke på hvem som har skapt kilden, og hvilken tid og hvilket miljø den er skapt i. En må gå ut fra at for eksempel en storbonde på 1800-tallet ville betrakte husmannsvesenet og husmennenes kår på en annen måte enn for eksempel en husmann sjøl ville gjøre det.
Hva kan kildene fortelle? Vi må spørre oss sjøl om hvem som har laget kilden, når og hvor kilden ble til, og om miljøet og omstendighetene rundt den. Så undersøker vi hva kilden forteller om, og hvem den henvender den seg til. Er kilden en primær- eller sekundærkilde, og er den eventuelt en førstehånds- eller andrehåndsberetning? Primærkilder kaller vi den mest opprinnelige kilden til en opplysning. Et originalt dokument (for eksempel en husmannskontrakt) vil være en primærkilde til kunnskap om husmannsvesenet. En artikkel om husmannsvesenet i en bok vil som regel være basert helt eller delvis på primærkilder, men sjølve artikkelen blir en sekundærkilde.
Andre viktige og relevante spørsmål når en kilde skal vurderes vil være om kildens nærhet i tid til det den forteller om, om kilden er falsk eller ekte, hvilke kunnskaper kildens opphavsmann har om kildens innhold eller emnet kilden handler om, hva som var kildens opprinnelige funksjon, om kilden hadde til hensikt å påvirke, hvor objektiv kilden er, om den gir en balansert eller skjev framstilling av forholdene, og om framstillingen er subjektiv og opplysninger bevisst utelatt. En ting er den informasjon som kildene gir, men det er også svært viktig å ha i bakhodet hva kildene ikke forteller.
Et siste viktig spørsmål som dreier seg om kildens pålitelighet, er om det finnes uavhengige sammenlignbare kilder som forteller om de samme forholdene. Sammen vil alle disse spørsmålene bidra til en god kildekritikk.
