Lover og forordninger
Det er vanlig å dele inn husmannstiden i ulike perioder: Tiden før 1800, 1800-1850, og etter 1850. Inndelingen sees ofte på bakgrunn av endringer i husmannsvilkårene, både i forhold til den generelle samfunnsutviklingen og til endringer i lovverket.Lovverket
Husmannsvesenet var et stadig tilbakevendende tema i Stortinget og i den offentlige debatten frem til 1920-årene. Til tross for dette var det få lover som fikk særlig stor betydning for husmannen. Den første forordningen kom i 1750. Frem til 1792 kom det to kongelige forordninger til som gjaldt husmenn. I hovedsak dreide de seg om kravet til skriftlig avtale mellom bonden og husmannen, et krav som bare til en viss grad ble innfridd.
Det er først med Husmannsloven av 1851 at man gjør et virkelig forsøk på å bedre husmannens kår. Årsaken til at man ønsket en revisjon av husmannslovgivningen var delt, men hadde mye med økt sosial uro blant husmennene å gjøre. Les mer
Loven av 1851 slo blant annet fast at kontraktene skulle være skriftlige, at de skulle tinglyses og at husmenn som hadde ryddet plassen selv skulle ha livstidfeste. I tillegg kom det inn lovfestet rett til en fridag i uka, samt at husmannskonen ble fritatt fra arbeidsplikten. les mer
